... For vi greide det! Vi vant kvalifiseringen til Europamesterskapet 2018!
Charlotte (in front), Toini and Eli - Ready for the European Championships in Petanque 2018 |
Dagen derpå sitter vi igjen med en veldig stolthetsfølelse, vi er kanskje litt for slitne (og solbrente) til å virkelig kjenne på den store GLEDEN enda. Men mest av alt er vi STOLTE over prestasjonen. Stolte over at vi vant i seg selv, men også at vi greide å vinne IGJEN, og det med akkurat samme lag som i fjor. Stolte over at vi jobbet jevnt og trutt, stadig med den samme roen i laget som under kvalifiseringen i fjor og selvsagt også under Verdensmesterskapet.
... Og glade og takknemlige for at Ida støttet oss under kvalifiseringen, selv om hun ikke spilte eller var fysisk til stede. Tusen takk, fine Ida.
Kanskje var det vår amazing fredagskveld sammen som gjorde susen :-)
6 months later, reunited at a Chinese Restaurant - Of course! |
Ja, så nå fyker altså Charlotte, Toini og Eli til Palavas-les-Flots i Frankrike i september. Det blir helt rått, for alle kvinnelige petanquespillere har vel nettopp dette stedet på listen over Steder man må besøke før man dør. Ikke reiser vi alene heller, vi skal ha med både coach og fjerdespiller, delegasjonsleder og kanskje noen supportere? Hvem coach og fjerdespiller blir, kommer vi tilbake til ... Men vi kan vel si såpass at vi tror dette blir bra, veldig veldig bra.
Selve kvalifiseringen foregikk helgen 26. - 27. mai. Våre konkurrenter har mange landskamper på merittlisten, har gjort det veldig bra i årets turneringer og har tydelig ligget i hardtrening. Vi anså oss derfor som underdogs som i fjor, vel vitende om at vi virkelig måtte ha fokus for å dra dette i land. Pri 1 var å finne tilbake til den gode stemningen og lagfølelsen fra i fjor, som er en utfordring når 50 mil oss skiller og man "aldri" spiller sammen ellers. Pri 2 var å vinne den første kampen, en viktig brikke for å vinne den psykologiske kampen. - Å spille mot det samme laget X ganger er naturligvis en mental utfordring.
Det gikk. 13-12 i første kamp var uhyre viktig. Vi lå ganske kraftig under, men skjerpet oss i tide. Neste kamp endte med 9-13 tap, men her hadde vi flere runder vi enkelt kunne avgjort det selv. Vi snublet litt, slet med å utnytte sjansene og rotet, men beholdt likevel roen. 13-11 i tredje kamp og behagelige 13-6 i fjerde og dagens siste kamp. Poengene i mot ramlet inn mens vi slet med å få det siste trettende poenget. 3-1 i kamper etter første dag ga en skikkelig godfølelse og ikke det snev av mareritt om natten.
Før fløyta gikk søndags morgen var fokuset på nytt det samme. Beholde roen og vinne første kamp. 13-6 og high on life! Kanskje litt for mye, for vant vi sjette kamp var vi klare. Resultat? Vi spilte fullstendig uten energi, mistet alle kuler (vel, kanskje med unntak av totalt 3?) og ga hverandre ingenting. Ett eneste poeng fikk vi med oss, shame on us.
Å gå glipp av tidenes mulighet for å representere Norge i EM var helt uaktuelt. Vi skjerpet oss etter alle kunstens regler, forstod at det er en forskjell mellom "ro" og "energiløst" og gikk til sjuende kamp med knyttede never og kampvilje. Presset lå tross alt ikke på oss. Skulle vi tape, hadde vi i det minste to sjanser til for å vinne. Så da... så da vant vi da. 13-6, 5-2 i kamper og billetter til Frankrike.
Tenk det.
Tenk at vi greide å kvalifisere oss på nytt.
Tenk det.
Viral Viral Videos |
(Ok, vi følte oss kanskje ikke like freshe som dama over)
In English: We're proud and happy to announce that Toini, Charlotte and Eli won the Norwegian qualification tournament and will be representing Norway in the European Championships in Petanque for Women 2018.
Bonus:
Som om ikke dette var nok av utfordringer: Antidoping Norge var innom for å gratulere oss - og få en av oss til å skvise ut 9 ml urin. Skikkelig enkelt for spillere som har stått ute i 30 + to dager på rad i timesvis på en stor grusplass ... Selv ikke bilder av Niagarafossen var til særlig hjelp.
Men "vi" greide det også. Vi tok tiden til hjelp og fikk tatt jublende lagbilde til slutt. Hurra!