Hvordan søke om visum til Kina

I går skulle det skje. Forberedelsene var gjort, invitasjonsbrev mottatt, flybilletter betalt, jeg hadde snakket om å gjøre det til veldig mange mennesker over veldig lang tid, jeg hadde sørfet rundt på nettet etter gode råd, og lyttet til et par kollegers innstendige tips om å bruke noen hundrelapper på å få et byrå til å hjelpe meg.

Joda, jeg var tilbøyelig til å være enig i at disse byråfolkene sikkert kunne jobben sin, men slikt koster penger, og norske landslagsspillere i petanque er sjeldent rike.

Og jeg er jo voksen, ikke sant, jeg greier sjøl.

Så jeg startet. Laina opp for å dokumentere, alt på stell, lett som en plett.

Visumtips på nettbrettet, kopi av pass, pass, reisedokumenter og visumsøknaden. Ingen skulle si annet enn at jeg var godt forberedt.

Men faktum er: Fire sider kinesisk-engelsk føles mer enn fire sider. Uendelig mye.

Jeg plinget på Ida. Ida som er voksen og har greid det sjøl. Om vi andre blir nektet innreise har vi i alle fall Ida på landslaget.

I min frustrasjon vurderte jeg å skrive partner in crime. Om jeg blir sendt til Nord-Korea for å steines vil jeg slippe å dra til alene.

Så jeg skrev det. Jeg skrev det og vrælte og knøvlet sammen og reiv av meg det lille håret jeg har igjen. 

Så jeg spilte litt. Avreagerte. Mentalt spydde ut søknaden. Spilte enda mer. 

Også lot jeg min samboer, my partner in crime, få gjennomslag for sitt forslag om å bruke et byrå. Greit, greit, phuquings greit, byrå it is.

500 kroner for proff hjelp i tillegg til selve visumavgiften på 600 kroner er muligens en investering mot å bli gal. Og for bare 100 kroner ekstra kan man ta mobilbilde av seg selv og la byrået printe det ut for deg.

For seriøst. Jeg fant nemlig ut at noe har skjedd på passfotofronten siden jeg som 13-åring herjet en hver automat i mange, mange mils omkrets (Hallo, jeg er fra bygda) for bare 30 kroner remsa.

Neiiiiida, nå så koster det plutselig to hundrelapper.

- For man må jo følge passfotoreglementet. Og den er på ca. 10.000 punkter.

Jeg bare ...

Byrå? Glitrende! Hei sønn, ta bilde av mora di!

Stakkars sønn. Mens timene gikk og mobilbatteriet ble ladet ut forkastet jeg bilde etter bilde. På et tidspunkt ble jeg desperat nok til å begynne å redigere ihjel bildene.

Jeg så jo uansett ikke ut i måneskinn. Tro meg, et titalls millioner forsøk knuste all selvtillit. 

Og seriøst. Begge ørene skal vises?! Hva med oss som ikke har utstående ører ...?

Jeg bare ...

Så greia er. Jeg tok kvelden. Utsatte problemet, rett og slett.

Ikke det at vi har noe valg, dette må fikses. Så ... Snart skal vi finne fotoboks. Ikke smile, ikke blunke, ikke vri på munn, ikke kikke på annet enn rett mot linsa. Ja, også må jeg i tiden fremover forsøke å brette ut ørene.

Det positive er at søknaden i skrivende stund ER fylt ut. Min samboer er omtalt som cohabitant og jeg har lovet på tro og ære at jeg ikke er mentalt syk.

Skjønt det skal holde hardt: Ambassaden tar høstferie, og tikk-takk snart er det dags for avreise.

_________________________________________________

Til alle dere som googlet "visumsøknad + Kina" og ble dirigert til dette tåpelige innlegget: Uansett hva mer profesjonelle guider skulle råde dere til, her er mitt aller beste råd:

Vurder valium * før oppstart.

Eli

* Puh! Og bare så det er klart: (klikk her).

10 viktige regler

Charlotte produserer YouTube-videoer på løpende bånd på sin egen kanal, og blant hennes mange godbiter finner vi denne:

 

Smått og stort som er greit å være seg bevisst som petanquespiller! - Synliggjort av en mengde særdeles sjarmerende spillere, selvsagt.

Se og lær :-)

Ett poeng her, ett poeng der ...

Som i de fleste - om ikke alle - idretter rangeres norske petanquespillere etter et visst system. Hvert år arrangeres rundt tjue turneringer, inkludert de fleste NM-øvelser, med rankingstatus, og man belønnes med poeng jo lenger ut i sluttspillet man karrer seg. – Og jo flere deltakere, jo flere poeng. En rankingturnering med 25 til 34 deltakende lag vil eksempelvis gi flere poeng til vinnerne enn om det hadde vært mellom 15 og 24. Passerer man 45 lag får man maks poeng: 15 til førsteplass, 13 til andreplass etc helt ned til åttendedels med 5 poeng. Etter endt sesong premieres de seks beste spillerne med reisestøtte på kr. 2.000. I tillegg premieres de tre beste kvinnelige spillerne med reisestøtte på kr. 1.000, vel og merke om disse ikke er blant Topp 6.

Ingen kjempeutbetaling, selvsagt, men dette er penger som kommer godt med, OG det er stor stas å komme høyt opp på listen. Er man blant de femten beste telles man i tillegg med på en adelskalender gjennom tidene. 

Av oss fire er bare Eli på denne adelskalenderen, etter å ha kommet på femteplass de to siste sesongene. I skrivende stund er det derimot Charlotte som innehar den foreløpige femteplassen på årets tabell, med Eli på plassen bak (3 poeng skiller). Fire rankingturneringer gjenstår, og det er kamp om plassene. To av stevnene er allerede i helgen, og særlig Singel på søndag blir utslagsgivende for rankingen.

Faktisk kan Toini som «bare» har tjue poeng så langt, med full pott begge dager oppnå samme poengsum som Charlotte pr. dags dato har. Bare i anførselstegn, for med bostedsadresse Bergen har hun ikke like gode muligheter til deltakelse som Eli og Charlotte. De fleste avholdes på Østlandet. Hun har likevel god uttelling med sine poeng fordelt på fem turneringer. 

Charlotte fikk en pangstart med seier allerede i sesongens første turnering, og har nå tatt poeng i 8 av 12 turneringer. Eli har deltatt i 10 turneringer og har fått poeng i alle utenom en. Begge to har to turneringseiere hver.

Og slik har det altså gått til at vi kan tillate oss selv å vise frem rankingtabellens Topp 6. Det blir liksom ikke mindre gøy av at begges samboere og den enes sønn også er i toppen. Ganske godt gjort, syns vi, når man vet at 161 spillere så langt har karret seg inn på listen. - Men igjen, flere turneringer gjenstår. Vi får i alle fall nyte det mens vi kan!

Summary in English:

Check this out: Two out of four amongst the Top 6 ranked players in Norway! Not only have we participated in quite a lot of tournaments this year, but we also have good results. 

Charlotte started off really well, but have been occupied with other aspects of life for the last weekends. Charlotte has received ranking points in 8 tournaments out of 12, while Eli has received ranking points in 9 out of 10 tournaments. Both of the players have two victories. There are now only 3 points in difference.

And let’s not forget about Toini and her 20 points due to the results of five tournaments. Living in Bergen she has not the opportunity to participate in a lot of tournaments, as most of them are held in the Oslo-area.

There are only four tournaments left before the final results, two of them are in Bergen this very weekend. The Singel’s on Sunday will give a whole lot of ranking points, so everything might happen. Nevertheless: No. 5 and 6 at the moment - We're enjoying it while we can!

Nordic Petanque Weekend

The Norwegian Petanquesquad (9 players) had a blast this weekend, playing in the Swedish town Skövde. Three tournaments in three days, enjoying the incredibly food festival in the evenings.

Together with the amazing Ranu Hominam, Charlotte and Eli played International Triplette on Saturday. In the first match we won quite easily against the Swedish ladies, who later that day won the C-finals. In match no. 2 we won even easier against the team who won the B-finals. Two wins equals A, and we were superhappy.

Well, it didn't end there! We simply continued winning, haha!

This Vlog made by Charlotte pretty much sums up the whole happening:

Going all the way to the A-semifinals was like a victory for us. The Norwegian Ladies team as no. 3 in an international tournament... ? Superfun!

Actually, the Norwegians did great in the other tournaments as well:

Third place also in the A-Singel (Friday) : Eli's son Gabriel, 16 years old, beat a former silver medalist in the world's in the quarter final, and lost only 12-13 against Remy on the Monaco's national team in the semi. Mom (who didn't play that tournament) is very proud! Not to forget: Charlotte won the B-finals!

Aaaaaaaaaaaand third place in the A-Double (Sunday) : Benny (Eli's man) and Youssef beat Monaco in the quarter. Unfortunately they didn't get more than 11 points in the semi, against Wille and Tobbe. Charlotte and Eli made it to the A, but lost the following match against Rickard and Joachim. From 8-8 and maximum two more rounds to 8-12 and then 8-13. Oh well, at least we fought well for a long time!

On behalf of the Norwegian participants: A big THANK YOU to the organizers Mathias Thorell and his wife Kaisa! The Thorell-brothers and their families spend a whole lot of time, energy and money arranging tournaments and other petanquehappenings all year long. They never stop to impress us. TUSEN TAKK, NI ÄR GRYMMA!

#thatfeeling

You know that feeling ...

... when the news about the player's hotel is announced?

Holy moly macarony. Suddenly, our Big Trip isn't far away after all. Less than three months ahead of us. Far less.

So, here it is:

I don't know what the sign says, but I have an idea it might be Quzhou Oriental Hotel Kaihua.

And while it's getting darker and colder here in Norway, we're trying to keep petanque-fit. I participated in the tournament Follo Høstslag last Saturday and ended up in the finals. Let's just say I'm thankful the match wasn't broadcasted, but (here's a link to an article about the tournament). 

Charlotte was busy this weekend, but is constantly training. Yeah, and she won the Onsdagsturnering last week in Frognerparken. Check out our (Facebook page: Petanque Feminin)! And when she's not playing petanque, she makes videos about petanque:

About Toini, she's back in Bergen after the EuroCup-qualification, but feel free to enjoy (the photos of her) one more time. In two weeks it's Charlotte and my turn to pay her and Ida a visit, playing in the Bergen's tournament. Looking forward to that!

Ida is looking forward to this very weekend, joining a massive bunch of players from the west coast, going to Copenhagen. The remarkable København Open is arranged for the ?'th year in a row, and (wo)maaaaaaaaan it's going to be a whole lot of fun! 

The same weekend Charlotte and I are going abroad as well: Sweden. We're playing Nordic Petanque Weekend in Skøvde and it's going to be great! Also the men's national team are playing, as well as other Norwegians players. Friday Charlotte are playing the EuroSingel, while we're playing together with Ranu on Saturday in the triplette's tournament. Sunday = Double. 

Finger's crossed, we'll keep you posted! A bientot!

... Eli

Simply the best ... Better than all the rest

Last weekend the Norwegian federation arranged qualification towards EuroCup 2018. Three of us played, representing two different clubs. The tournament lasted for two days and 6 clubs participated.

Read more: News in Norwegian

The lovely Miss Hoel was amongst the six players representing Bergen, but they came short: Only seven victories out of 25. - However, we're happy to announce  she won the unofficial prize "Photo of the day" (You all should have seen the photo of Charlotte...) and "Best style". Just look at her, come on, got to love this young lady:

With all that said, as petanque athletes we all know what really matters.

W I N N I N G

Groruddalen Petanque Klubb won 25 matches out of 25! We won every phuquin' match, both in double and in triplette, against all the other clubs!

From left to right: Bastien (Charlottes man), Benny (Elis man), Charlotte, Gabriel (Elis son), Ole, Rune, Eli, Lars and Youssef. 

No matter Charlotte and Eli are pretty ecstatic at the moment: Summer Vacation 2018, hurry up! Hopefully we will both be in the club team, and if not: We can always travel as cheer leaders. 

Nevertheless, if she makes it through the selection, this will be the first EuroCup for Charlotte. Eli has played twice, first time in 2014 (Taggia, Italy) and second time in 2016 (Esch, Luxembourg). She knows very well travelling aboard with other club members, participating in the EuroCup, is an amazing experience no one will ever forget. 

The draw is in April, and the EuroCup will be organized in four groups, arranged i July by the clubs reaching the semifinals in this years EuroCup (Finals in December). Maybe we'll go to Dragunian, France...? Come what may!

Uker i sus og dus og førti varme

50 % av Petanque Feminin har tilbrakt tre uker i Frankrike i sommer, men nå er det tilbake til striskjorta og havrelefsa. – Med andre ord: Klubbskjorta er lagt til vask og merguez’en er spist opp. Gnagsårene begynner å tørke inn, og forkjølelsen smatt inn i samme øyeblikk som vi landet på Gardermoen.

Black and white, rent damelag ble beste norske lag i minst en turnering :-D

Fra nærmere 40 grader, solfaktor 30 og espresso til frokost kl. 13 til 15 lunkne, våte sko og automatkaffe fra en maskin som ikke har blitt renset i hele ferien. 

Tull. Fortrenging og forglemming, jeg klagde også over varmen. Jeg lengtet etter dyne. Jeg ynket meg over betente sår. På et tidspunkt sa jeg trolig at jeg aldri mer skulle spille petanque.

En kvinnelig petanquespillers problem: Brun kun fra anklene opp til knærne. Føttene ødelagte av knuste negler, blemmer, gnagsår og sprengte blodårer.

Skjønt, i oppsummeringen og i ettertid vil alt forekomme seg som tre uker i sus og dus. Og slik var det også, sånn egentlig. I en over gjennomsnittet stor leilighet sentralt i Cannes levde vi, fem personer, to par og en ungdom. - I tillegg til mange andre venner fra Norge. Vi spiste felles frokost fikset av yngstemann, hastet ut dørene når det nærmet seg turneringsstart, peset oss opp fire etasjer i redsel for at verdens minste heis skulle sette seg fast, og hvilte oss gjennom nattetimene med øl og rose. Vi klødde myggstikk og renset gnagsår, tørket stuegulvet for vann etter dusjing, brettet sammen vannflasker og lot oss imponere over stadig mer og mer stinkende kulebager.

Kun petanquespillere kan ane hvor vond en kulebag faktisk kan lukte. 

- Særlig etter 16 turneringer på 19 dager. I kid you not.

Tenk det. For det er fakta. Vi slet, jublet og kranglet oss gjennom 16 turneringer i løpet av disse dagene. Noen ganger bare en om dagen, andre ganger opptil tre. Vi åpnet knallsterkt, men etter et par uker sa kroppen stopp. Så sov vi. Sov og sov og sov, for deretter å rulle shortsen opp over knærne og sette i gang igjen. 16 turneringer, altså, av stort og smått. Og ofte litt kveldsspilling nede ved filmpalasset i tillegg. Kombinasjonen fukt + jernkuler + grus + tøy gir sanselige opplevelser man faktisk helt greit kan leve uten.

Vi gjorde mer enn å spille petanque, altså. Som å slurpe i oss Moules Poulette.

Skjønt, de tre ukene i sommer ville i hvert fall ikke jeg vært foruten. No way, Jose. Vi spilte oss fra sans og samling, men utbyttet har vært stort. Premiemessig passerte vi totalt 400 Euro, og mere kunne det blitt hadde vi toppet lag og spilt enda mer. Neste gang en norsk petanquespiller drar en vits om typisk nordmenn kommer jeg til å skule stygt mot h*n. I så fall skyldes det dårlig selvtillit eller mangel på rutine.

Det er der det skorter. Rutine. Akkurat som vi nordmennene på tur denne sommeren til tider storspilte, men falt sammen i staver i neste kamp. Vi er ikke vant til å kjempe så hardt gjennom tid, vi er vant til kaffekopp og skravlings mellom slagene, til de samme motstanderne og å trene skyting selv om vi er leggere. Og vi er vant til å stå med lua i hånden når vi er i utlandet, vi har tapt allerede før kampen er i gang. 

Denne sommeren vant vi mye, ofte og spilte veldig bra. Ofte tapte vi enda mer, bommet på skudd og la ut av banen. – Men vi forsøkte. Vi jobbet på. Turte. Stod i det. Kjempet på. Traff gris for å utsette tapet. Snudde kamper. Skjøt bort kuler for å satse på mange poeng. Vi kysset franske menn på hvert kinn og takket for tilbud om drink når vi hadde tapt. Vi fniste når vi vant og de kranglet seg bort fra banen. Vi lette forgjeves etter petanque på sosiale media og fortvilte over at vi var eneste kvinnelige deltakere i en åpen turnering. Vi takket pent for tilbudet om å starte med å kaste grisen fordi vi var damer, og gliste i skjegget når kula la seg inntil gris. – Og om motstander svarte med carreau, svarte vi med det samme. Ofte, noen ganger, og andre ganger tvert imot. 

For vi turte. Vi ville. Vi brukte alt som erfaring.

Vi kjempet på og havnet til og med i storavisa Nice-Matin. Tenk det, bare fordi vi var damer. Et rent damelag i et selskap på et par hundre herrelag. Joda, norsk petanque har uten tvil et stort utviklingspotensiale, men det har jammen meg fransk petanque også. Flere kvinnelige spillere, flere kvinner i styre og stell. Let the games begin!

Erfaringen tar vi med oss, både til norske turneringer og til Kina. Tre uker med intensiv kamptrening gir utbytte, selv om første kamp kanskje ender med stortap. Det går fint. Det er ikke nå det gjelder.

Ett eller annet sted på rivieraen vandrer nå en eldre mann på evig jakt etter la belle tireuse norvegienne. Om han har fortsatt nedkneppingen av skjorten etter at vi forlot fransk jord vites ei, men i så fall må han ha nådd tåballene. I tillegg sitter X antall franske garcons og googler Charlotte + Petanque + Norvege og sørger for Petanque Feminins skyhøye besøkstall. Ta det mer ro, monsieurs, hun kommer tilbake. Jeg også. Faktisk, ryktene sier en hel norsk skvadron.

Og da skal vi vinne.

Skribenten selv, Eli