I et tidligere innlegg ble sesongen 2017 oppsummert for alle fire: oppturer og nedturer, medaljer og mangel på medaljer, spill og ikke-spill. Noe har kunne latt seg måle med plasseringer og rankingpoeng, andre gleder og skuffelser har vært mer på det personlige plan.
Eli var den eneste av oss som ble norgesmester i 2017 og kapret 6. plass på rankingen helt på tampen av sesongen. Her er hennes umiddelbare tanker rundt utendørsturneringene i år.
Sesongen under ett
Jeg har opplevd utrolig mye morsomt med petanque de årene jeg har holdt på, og også dette året har gitt utrolig bra uttelling. Likevel har jeg gått glipp av en del turneringer, og mer prekært: Jeg har trent mindre i år enn på lenge. Spilt mye, men trent for lite. Det må jeg gjøre noe med til neste år.
Utviklingsmessig
Jeg tror jeg er blitt mer fokusert under selve oppvarmingen, noe som gir meg en bedre start på kampene (men kanskje mindre kaffe og prat). Muligens, forhåpentligvis, har jeg også knekt noen koder når det gjelder skyting, uten å risikere å skryte på meg noe.
 |
| Happy much: Monolitten i september. |
Største nedtur
Charlotte og jeg stilte opp i kval til Dobbel/Singel-VM, og det gikk skikkelig dårlig. Jeg lot nervene, presset og viljen ta overhånd, noe som absolutt gikk ut over spillet. Jeg ble veldig skuffet over meg selv for den mentale knekken.
Største opptur
Kvalifiseringen, enkelt og greit. Vi hadde ikke så store forventninger annet enn å gjøre så godt vi kunne, men den fine stemningen og samarbeidet var der fra første kule.
 |
| Hastverksbilde fra premiepallen: Han var klar for Singel-NM, hun måtte forte seg til sekretariatet. |
Uforglemmelig øyeblikk
Det var utrolig stort å vinne NM Mix sammen med samboeren min. Dette har vært et mål for oss i flere år, og sykdom/operasjon holdt på å sette en stopper for det. Semifinale i Skøvde med Charlotte og Ranu er også for rått til å gå i glemmeboken! Utenom eget spill må jeg nevne å sitte ringside da sønnen min gjorde det så bra i NM Presisjonsskyting (sølv), og Benny og Oles kvartfinale under Dobbel-VM. Det kokte på tribunen!
Forventninger til VM
Å reise til Kina er en once-in-a-lifetime-opplevelse i seg selv, men mesterskapsmessig gleder jeg meg veldig til å se hvordan de tre andre opplever at «alle land i hele verden» er der, med publikum og masse virvar. Det er en eiendommelig følelse, nesten som rus å regne og ekstremt vanedannende. Men forventning? Jeg _håper_ på A-sluttspill!
_________________________________________________________________
Les mer om Eli i (denne presentasjonen).
Les også: Hva (Charlotte) syns om sesongen 2017.
